Nyhus/Pettersen vs. Melbye 3-0

Her får dere vite hvorfor Ola ble furten og gikk ned i hula si lørdag kveld og spilte Bjelleklangs "For meg sjøl ei stønn" på full guffe.

Det hele startet med at Ola foreslo en liten runde med PES (Pro Evolution Soccer) før Jørgens gjester for kvelden ankom. Han kom rett fra en lovende 3-0 seier over broren sin og mente selv han var i god PES form den kvelden, ihvertfall i god nok form til at det å slå jørgen og meg ikke burde være noe problem. Ola valgte Barcelona, og siden Jørgen valgte for oss blei det ikke overraskende Liverpool. Og uansett hvor mange ganger Jørgen prøvde å beroligge meg, og referere til Liverpool som "verdens beste lag" følte jeg at Eto', Ronaldinho og Deco var en bedre kombinasjon enn Hamann, Baros og Garcia. Men, uansett, cup er cup og ballen er som kjent rund.

Første omgang ble ganske gjevnspilt. Hverken Jørgen eller jeg klarte å putte alene med keeper de fjorten gangene vi var igjennom, og det å putte på åpent mål er heller ikke helt enkelt. Ola hadde og noen fete sjanser, men jeg følte vi hadde ganske greit tak på det. Spenningen var til å ta og føle på, og jeg kjente meg såpass grinete fra før at det å gå på en smell såpass tidlig på kvelden ville nok ha satt sitt preg på stemningen i huset resten av helgen. Dermed var det ekstra deilig når Jørgen putta i det 86. minutt og sikret en komfortabel 1-0 seier. Ola tok tapet overraskende bra, og sluttet å syte når han fikk omkampen han ba om. Foruten å slippe inn et billig mål fem minutter før slutt var nok dette noe av det dummere han kunne gjøre...

Den neste kampen, med de samme lagene, lignet veldig mye på den første. Jørgen og jeg var fortsatt like giftige forran mål og brant sjanse på sjanse. Blant annet to avslutninger på åpent mål. Ola hadde også et stolpe skudd som strengt tatt fortjente å gå inn, i tillegg til at han kom helt alene et par ganger. Men etter 90 minutter stod det fortsatt 0-0 og kampen gikk til ekstra omganger. Her skjedde det lite før etter 10 minutter ut i 2. ekstraomgang. Ola hadde en corner som ble klarert og Cisse og Gerrard (eller Jørgen og Andreas) satte i gang en forrykende kontring som endte i mål. Jørgen og Andreas jublet, Ola skreik og forlangte omkamp...

Vi byttet på lagene, og mens vi valgte Juventus, valgte Ola overraskende Villareal. Man skulle tro at med Zlatan og Del Piero på topp burde det ikke være noe problem å score minst ett mål på 90 minutter, men nok en gang gikk kampen til ekstraomganger. Og akkurat som i den forrige kampen scorte Jørgen og jeg på en lekker kontring da det gjensto 5 minutter av 2. ekstramomgang. Nok en gang ble det jubling og banning i skjønn harmoni i stua, og prikken over i-en for Ola var nok at mobilen hans datt i gulvet og delene spredde seg strategisk rundt under sofaen i det han skulle gå. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg ble i bedre humør av å vinne og at det kom noe godt ut av de kampene, men det gjorde det ikke. Uansett, takk for kampen Ola. Dette må gjentas...

Over og ut, Andreas
(Jeg skjønner at dette innlegget sannsynligvis ikke er interessant for noen andre enn meg og Jørgen, men det er godt nok for min del)