Etter at jeg starta denne spalta har jeg følt et sterkt behov for ikke å forplikte meg til ukentlige poster. Framover kommer jeg derfor bare til å skrive når jeg har lyst. Det betyr selvfølgelig at dere må besøke gulthus.blogspot.com hver onsdag, for dere kan aldri vite når jeg har noe på hjertet.1473?
Da jeg vokste opp som liten gutt ved Skårerslettas endeløse bredder visste jeg ikke mye om livet utenfor 1473. 1473 var postnummeret vårt, og Skårer var stedet. Men det var mer enn bare tall og formaliteter, det var de kulturelle kodene som bandt oss sammen - alle som bodde på Solheim og Skårer.
Allerede på barneskolen var det noen raringer som ikke hadde samme postnummer som oss andre. De som bodde på Kjenn hadde av en eller annen grunn fått kjennetegnet "1470 Lørenskog". (Som om de var mer "Lørenskog" enn oss som bodde i Lørenskog sentrum??)
Det var også et par som bodde på grensa mellom Fjellhamar og Solheim, som gikk sammen med oss på Solheim skole. De hadde postnummer 1472 Fjellhamar.
Dette var allikevel ikke rarere enn at vi aksepterte det, så lenge de aksepterte at vi alle hørte hjemme på Solheim, Skårersletta og Metro senter.
Det var først på Kjenn ungdomsskole at ting blei komplisert.
Plutselig ble vi blanda med en hel haug med folk som vi aldri hadde sett før. De kom fra steder som "Røykås" og "Vallerud", men alle snakket de om "1476 Rasta".
Dette var altså folk som vi aldri hadde sett, som bodde steder vi aldri hadde hørt om. Allikevel oppførte de seg som om de hadde like mye de skulle ha sagt på Solheim skole eller utafor Metro Bowling, ja faktisk mer!
Unødvendig å si skapte dette dyp mistro og gjengdannelser blant oss, men dette er ikke tid og sted for å rippe opp i ungdomsskoletida. (det kan vi ta over en whisky, en sen kveld i kjellerbaren med Tom Waits på anlegget.)
Seinere i livet har jeg finni ut at Lørenskog er mye større enn Solheim og Skårer. Tro det eller ei, men et sted som heter "Kurland" (rett ved Blystadlia) er en del av Lørenskog - men har postnummer Rælingen!
Jeg har med tid og stunder konfrontert mine egne fordommer, og jeg har lært å sette pris på dette mangfoldet som noe positivt og en styrke for kommunen vår.
Som resten av Norge har også Lørenskog mistet de fleste av sine postkontor, nå står Posten på Metro alene igjen (hvis man ikke regner med alle de idiotiske "Post i butikkene").
Men mangfoldet av postnummer lever videre, som et historisk dokument over alle folkegruppene som har skapt det Lørenskog vi i dag er stolte av å tilhøre.
Står et av disse på posten din er du fra Lørenskog:1471 LØRENSKOG
1472 FJELLHAMAR
1473 LØRENSKOG
1474 NORDBYHAGEN
1475 FINSTADJORDET
1476 RASTA
1477 FJELLHAMAR
1478 LØRENSKOG
12 kommentarer:
2006 Løvenstad
Hei Fredrik
Hvis du bruker den elektroniske postadresseboka (http://epab.posten.no/) så vil du se at dette er i Rælingen:
Postnr/Poststed: 2006 LØVENSTAD
Adressetype: Stedsnavn med postnummer
Kommune: Rælingen
Fylke: Akershus
Regner du Robsrud som Oslo og da? Rigide jævel...
Detta har vi krangla om før. For det første er tilhørigheta til Lørenskog først og fremst betinga av sosiale ferdigheter og politisk tyngde og intelligens.
Her skårer alle Lørenskauinger høyt. Det er et historisk faktum!
For det andre veit du like godt som meg at geografi ikke styres av nummere eller postkontor. Det styres av KART. Kurland er et sted i Lørenskog med masse hitorie og kultur. Nærmeste postkontor ligger dog i Rælingen...
Kommer tilbake seinere med mer...
Dikt:
Jeg veit om et land.
Et sant paradis.
Nå er det på tide å synge dets pris
Her finnes en butikk, for store og små.
Med andre ord det er KFK.
ref.
Vi synger Kurlandblues
(Kurlandblues)
Vi synger Kurlandblues
(Kurlandblues)
Vi synger Kurlandblues
Aint got nothing to loose.
I nitten-seksogsøtti da blei klubben til
Supportergjengen har blitt stoor og vill.
Klubben vokser stadig, har så mange lag,
Men spellere som virkelig kan sitt fag.
ref.
osv.osv.
Kan du gi meg noe lignende om Solheim eller Kjenn?
Kommer tilbake med mer om Kurlands historie seinere...
Historia om Kurland:
DEL 1
En gang for veldig lenge sida bodde det en høvding på det som seinere skulle kalles Lørenskog. Høvdingen styrte HELE Lørenskog sjøl, sine underkua bønder og livegne, blei kontrllert med hård hånd.
Når høvdingen blei gammal, syntes han det var på tide å bestemme en tronarving. Sjøl var han homofil og plaga med kronisk impotens, så han var bare pent nødt å finne arvtager utafor hans eget kjød og blod.
Høvdingen lot utrope fire lensherrer.
Bertil Latsubba, en dekadent svenske. Han blei utplassert på et område uten særlige store bosammensetninger. Stedet kalte han for "Rasta" etter det svenske ordet fo å hvile.
Olaf Gudmundsen, en notorisk sexforbryter fra Gudbrandsdalen blei utplassert på et område hvor det var best tilgang på friller. Han ble virkelig så forknytt til dette harem at han valgte å kalle det Solheim, der natta aldri faller på og søvn er et ubekvemsord forbundet med sykdom etter for mange samleier.
Margarete Idunsdotter, ei rikmannsdatter som høvdingen pleide å hoppe strikk med og dertil også betrodd sine innerste hemmeligheter blei forært det allerede så illeluktende Finstad. Her skulle hun plasseres for ikke å røpe noen hemmeligheter. For folk flest beveget seg nemlig aldri rundt på Finstad...
Det siste området ga han til sin bror Prins Even den Rettferdige. Prinsen var egentlig eldre og mer fornuftig enn sin bror, men han var same...
Disse fire lensherrene levde hver for seg i sus og dus. Litt småkrangel var det innimellom. Foreksempel da Olaf Gudmundsen prøvde å prakke på Prins Even en hest som viste seg å være et sexuelt misbrukt mulldyr. Da var vårt rikle nær borgerkrig. Men alt i alt så var de dyktige lensherrer som kontrollerte sine undersåtter med vold og tyrranni.
Så en dag skjedde uløkka.
Prins Even fikk en sønn med ei av frillene på gården. I skamfullhet rådslo han seg med en av sine prester. Det ble nedsatt en kommite som skulle utarbeide en handligsplan som skulle omfatte diverse løsninger på problemet.
Prins Even bestemte seg for i all hemmelighet å ta barnet av dage. Noen knesetting av en lausunge var ikke på tale. Og hadde dcet ikke vært for at bikkja til Gudrunn Grå hadde overhørt planene og kommet barnemorderen i forkjøpet og mora rømt opp i skauen, hadde denne historia fått en ganske annen ende.
forts. følger
Historia om Kurland
DEL 2
Ferdinan Bukkstad ble oppdradd midt i skauen av sin mor Gudrunn Grå, en rømt frille fra en av gårdene omkring. Ferdinan var, som den oppvakte leser allerede har forstått, sønn av områdets lensherre. Moren rømte etter å ha fått ferten på noen drapsplaner.
Ettersom Ferdinan vokste opp blei han mer og mer ulik sin kjødelige far. Til sin mors store fortvilelse så han ut til å ville bli munk. Han dro ut i området for å søke lykken. Han hadde hørt om at det skulle bo en munk med helbredende evner høyt oppe på en ås, ved siden av ei svær eik.
Etter å ha gått sju lange og sju brede fant han da denne eika. Det lå en munk og stirra opp på himmelen ved siden av.
I sju år gikk Ferdinan i lære hos denne merkelige munken med helbredende evner.
En dag ville Ferdinan ut og se hvordan folk i området virkelig hadde det. Han smørte niste og la på vei. Han gikk innom en gård og spørte om arbeid. Han virket både bereist og belært så bonden kunne ikke nekte han den ting han ba om. Var det arbeid han ville ha så var det arbeid han skulle få. Det var ikke nei i hans munn. (spesielt når Ferdinan tilbød arbeidet gratis).
Det gikk ikke lang tid før Ferdinan oppdaga at ting fungerte urettferdig og irrasjonelt på gården. Han spørte en av dem andre livegne på gården om dette. Han fikk svar: Dette er da helt vanlig på alle gårder. "Storbonden gjør ingenting, men tjener grovt på grøden vi høster for han, og han reinvesterer ikke noe særlig i gården heller."
Dette syntes Ferdinan hørtes både dumt og leit ut, og han blei fast bestemt på at dette måtte endres.
Han fikk med seg noen kamerater opp til sin tidligere lærermester, Munken Med De Helbredende Evnene.
-Å, kjære munk, hvordan kan vi endre detta? spørte dem alle som en. Munken så betenkt ut. Vi må opplære en gjeng som kan fungere som fortropp og igjen opplære andre uopplyste, sa munken. Dere mine venner skal være nettopp den gjengen. -Hva skal vi kalle oss? spørte dem så. Dere skal bli KURERER. Dere skal reise rundt om i Riket og predike, opplyse og organisere kamp. Til slutt vil dere ha samla hele det underkua folket og styrte Høvdingen og hans lakeier.
JAAAAA! Skreik hele gjengen i kor. Det skal vi gjøre.
Og som sagt så gjort. Under ledelse av Ferdinan spredde KURERENE ordet rundt i hele lenet og klarte til slutt å vinne med seg en hel haug av livegne som troppa opp på Prins Evens dør, brøt igjennom barrikadene og hogg hodet av lensherren som så lenge hadde vært slem mot dem.
Slik gikk det til at Lørenskog fikk sin første frie folkerepublikk KURLAND som blei hele områdets fyrtårn og lysende stjerne.
Men kurerene var ikke fornøyd med det. Dem hadde ennå ikke nådd sitt hovedmål: Styrte høvdingen og gjenforene området under ETT samlende symbol, Vasshjulet.
Kurerene dro ut til de andre lenene og prediket for store og små, viktigheta av å avskaffe det nåværende samfunnssystem og opprette sin egen STAT (eller kommune da). Dette fikk stor tilslutning overalt hvor ordet nådde fram. Og det varte ikke lenge før dagen var kommet.
Lensherrenes og høvdingens hode blei stilt opp på stolper og hånet av folkemassene. Nå skulle det bygges en ny og lysende framtid under ett flagg med Vasshjulet som motiv.
Slik gikk det til at et lite sted som ingen visste hva het, ble det helt avgjørende i å skape kommunens unike kultur og sjarm!
Og resten er historie....
Kurland er lørenskogs høyborg, med akkurat passe mengde rasisme. et herlig sted som kjennetegnes av innbyggere med litt lengere panne enn ellers i komunen
helt enig med anonym. dvs. nå som jeg veit hvem det er
Nei, jag har ikke lysst til det!!!
Hilsen: Storgutt
Jeg må nesten bare ta Ollis litt i forsvar her. Etter en fuktig ettermiddag på byn i går innrømmet han alle sine injuriertende påstander og malplasserte angrep på Lørenskogs fyrtårn, Kurland.
Han øvde massiv sjølkritikk og ba på sine knær med tårer i øyevikene: "Vær så snill å tilgi mine feil, jeg skulle bare være litt kul og skjønner at et angrep på dette flotte sted ikke går upåaktet hen og at Kurland i seg selv står for godhet og varme".
(fritt gjengitt)
Ålreit da.... sa jeg!
kurland eier, du suger gamle jur.
Halla! Fint å se at det gule huset deres og historiene fra det spres på nettet:) "What happens in the yellow house, stays in the yellow house" er oppskrytt, hehe. Forventer mye juicy stuff, så ikke spar på noe!
Og så til denne posten: Vil bare gjøre oppmerksom på at 1475 Finstadjordet også er en veldig vital del av Lørenskog. Vi har kanskje ikke flest butikker eller det mest urbane strøket, men vi har mange (bra) mennesker og ikke minst mye fin natur. Selv vil jeg selvfølgelig gjøre ekstra stas på Løken, som formet meg som person under oppveksten: Takk for alle de herlige årene fra 1987 og utover!
PS: Det skal nevnes at jeg er født på SiA og levde mine tre første leveår på Skårer...hvor ekte Lørenskauing er det egentlig mulig å være?;)
Legg inn en kommentar