Hvis man ser Det Gule Huset under ett har vi ganske mange venner! Selv har jeg ca 80 venner (på fjesboka). Det er ikke mye, hvis man sammenligner med de andr
e vennene mine. Og det gjør man jo… Det er dessverre også en sannhet at jeg er den eneste fra huset som er å finne ute i fjesbokuniverset om dagen. Men rent hypotetisk ville vi nok minst hatt 320 venner på fjesboka. 320! Sammen er vi dynamitt! Mange venner er en fin ting, tommelen opp og masse smileys. Vi har masse forskjellige venner! Dette er også å betrakte som en god ting. Det beriker og utvider horisonten. Og igjen er jeg fristet til å benytte smileys.
Det er masse positivt å si om vennene våre! De fleste av dem liker en god fyllekule. Fyll vil aldri være positivt i undertegnedes øyne, med mindre man går med en forfatter i magen og trenger alternativ kreativ energi. (Audun er med andre ord unnskyldt.) Likevel er fyll å betrakte som akseptabel oppførsel. Vi har venner som kan være på drittsekkfylla, dette er morsomt. Når vi er ute. Vi har venner som er på skattejakt i fylla, det er også morsomt. Vi har i det hele tatt venner som finner på masse morsomt og slik skal det være! Det er flott med venner som føler seg som hjemme. Men ikke like herlig når de tror de faktisk er hjemme. (Det følgende er ikke å betrakte som husregler, da vi i husråd har vedtatt, 3 mot 1, at vi ikke skal ha husregler.) Det samme gjelder drittsekkfylla, det kan være søtt på byen, men ikke i huset vårt. Og det er ikke morsomt når man tror man har krav på å få ha nachspiel i et hus man ikke bor. For å konkretisere, følgende handlinger er ikke morsomme selv om de utføres av venner:
Å begynne å slå inn dører fordi man vil ha nachspiel.
Å kaste jord og planter inn i soveromsvinduer fordi man vil inn i huset.
Å ta med seg ”skatter” hjem fra festene våre.
Det finnes sikkert andre ting som kunne vært på lista. Men kort oppsummert: Når man er hos venner, behandler man dem som det: Venner. Og hvordan skal man behandle venner? Mange har sagt mangt om vennskap. Jeg foretrekker denne:
”Friendship is like pee in your pants. Everyone can see it's there, but only you
can feel the true warmth.”
Å le av at man har vært drittsekk dagen derpå er heller ikke en god egenskap. Motsetningen til en slik reaksjon blir selvsagt unnskyldningen. Unnskyldning er bra. Gradbøyer man adjektivet bra får man bra-bedre-best. Unnskyldningen er altså bra. Å lære av feilene sine er best. Jeg vet ikke hva som skal være bedre… Gi oss gaver kanskje? Smiske?
Siden jeg først er i gang er det vanskelig å stoppe. Blogg kan brukes til så mangt og jeg er usikker på om offentlig skittentøyvask egentlig er en av de tingene. Derfor vinkler jeg det litt annerledes og presenter mitt forslag til saksliste ved neste husråd. For øvrig har Kim meldt seg frivillig som ordstyrer og han har lovet oss hvit parykk.
Saksliste:1. Arrangeringen av allsangnachspiel klokka 4 om natta når noen skal på jobb halv 8.
2. Diskusjon rundt det å gi tillatelser til tømming av matskap og tømming av andres alkohol.
3. Diskusjon rundt sneipene som ligger i peisen
4. Kan man arrangere nachspiel hvis man ikke er i stand til å ha kontroll på menneskene som inviteres med? Promillegrense for å kunne arrangere nachspiel?
5. Diskusjon rundt generell rydding i huset. Bør vi bli flinkere til å vaske fellesrom?
6. Er det forsvarlig at en gutt i 20-årene sitter å blogger en fredagskveld fremfor å gå ned i baren sammen med de andre?
7. Vi har en bar. Det er bra. Vi bruker den ikke. Er det dumt?
8. Klipping av gress. Mase på Are?
9. Evt.
Til alle våre venner: Velkommen tilbake på besøk!
Ukas dikt 
