En unnskyldning fra drittsekk-Andreas

Ok, her er greia. Alle fire i huset har en gjesteliste hver. Her skriver man opp hvem man har invitert, og om dem kommer. Lars og Jørgen har drøye 20 gjester hver. Ola har rundt 10, mens Andreas har fått"ja" fra to, -2-, av de over 15 "vennene" han har invitert.
Ja, du leste riktig, TO av vennene på lista mi kommer. For å illustrere hvor lite to er kan du tenke deg at du mister en kasse øl i bakken og knuser 22 av flaskene, da har du to igjen...

Så kommer poenget mitt. Når så mange som 13 av 15 inviterte velger å gjøre noe annet enn å komme på innflyttingsfesten min er det vel bare å innse at det er meg det er noe galt med og ikke de. Jeg er kanskje ikke den som er flinkest til å besøke andre og jeg er heller ikke den som ringer en gang i uka og spør hvordan det går, men jeg føler allikevel at jeg ikke har forandret meg merkbart mye det siste året. Jeg kan heller ikke komme på noe spesielt jeg har gjort eller sagt som er ufint nok til at 13 venner skal vende meg ryggen. Men jeg velger allikevel å be om unnskyldning.

Så til alle dere jeg har invitert og som velger å ikke komme på festen på lørdag: Unnskyld. Jeg beklager. Det har virkelig ikke vært meningen å oppføre seg sånn. Jeg skal prøve å forbedre meg frem til neste fest, så kanskje vi sees da.

Hilsen En angrende Andreas

INNFLYTTINGSFEST 31 MARS 2007

 

”Fest er krig, og krig skal vinnes!”

31. mars klokka sju braker det laus med feiringen av det gule huset som ny residens for fire inneslutta borgere av Romerikes hovedstad. Har du kjennskap til en av disse? Har du fått en melding på telefonen din som refererer til denne nettsiden? Ja da er du velkommen til en børst, et lite sjøslag, ei kule, en liten tur, få på en pils, hilse til porsgrunn, dra på med en blackout, ta en tur, svinge seg i Romerikes hovedstad og hilse på folk du aldri i verden noen sinne vil se igjen. Ta kassa under armen, husk at polekspedisjonen må legges før tre på lørdag og si i døra at deg kjenner jeg. Har du noen spørsmål angående arrangementet? Se lista potensielle spørsmål. Men si fra om du kommer før 23. mars.

Potensielle spørsmål:
Hva skjer hvis jeg glemte å melde meg på? Ring Jørgen
Om du skal ha med gave? Folk flytter inn i et nytt hus rett som det er.
Kommer det noen jeg kjenner? Sannsynligvis ikke.
Blir det mange folk? Ja, det tror vi kanskje at det kan muligens bli.
Om det blir mat? Nei.
Har dere kjøleskapplass til pilsen min? Nei, bruk kjølerommet.
Blir det litt som singelklubben som gikk på NRK? Ja
Hvor er det? Se kart
Er det vorspiel eller fest? Ja.
Kommer Fredrik? Ja.
Hvem bor der? 4.
Går det buss hjem? Har du med nok øl?
Adressen? Kjerulfsgate 5, Lillestrøm
Skal jeg ta med noen fine cder? Skal du bli hjemme?
Hvem ringer jeg hvis jeg ikke finner frem? Jørgen
Er det noen bra utesteder i Lillestrøm? Nei
Er det noen som skal ut i Lillestrøm? Ja, sikkert
Kan jeg ta med en venn? Er vennen din på lista?
Er det åpent hus? Nei
Hvor mange er det egentlig som kommer? Se liste
Hvorfor står ikke jeg på lista? Se liste
Blir det dansekonkurranse? Se liste
Blir det blæsting? Se liste
Blir dette gutteklubbengrei? Se liste
Drittsekkfylla? Se liste
Kommer det noen som ikke står på lista? Ja
Jeg kjenner jo ingen på lista? Så bra
Har dere isbiter? Ja
Sugerør? Ja
Glass? Ja
Ølglass? Å jada
Vinglass? Ja
Blender? Nei
Kleskode? Nei
Det er innflyttingsfest? Ja
Men flyttet ikke dere for lenge siden? Ja
Men det er likevel innflyttingsfest? Se over

Spørsmål utover dette kan stilles til Jørgen, da han er festansvarlig og samtidig den ansvarlige. Ikke ring noen andre, disse vil ikke kunne svare.

En grei tirsdag med Øystein

Lyrikk til folket

Det gule huset satte i forrige uke i gang et prisverdig initiativ, da de i sin helhet gjenga Jacob Sandes jordnære og vakre dikt ”Etter ein rangel”, og med det lot startskuddet gå for en dugnad uten sidestykke her på denna bloggen. Ikke bare skal vi dra den nasjonale poesien opp av gjørma, nei, her skal det gås grundigere til verks. Jeg vet det er mange som har gledet seg til at jeg skulle greie ut om Henrik Wergeland denne uken, det ville da heller ikke vært helt upassende, temaet tatt i betraktning. Nå skal det sies at den godeste Wergeland har fått sitt eget år, neste år, altså 2008 – da er det nemlig Wergeland-året. Han får derfor hvile inntil videre (i hvert fall fram til neste uke). Jeg har nemlig funnet noe langt saftigere…

Det er meg en glede å presentere dette diktet, som jeg kom over en kveld jeg satt i slåbroken og nippet til tomatjuicen, fordypet meg i litt seriøs lektyre mens jeg prøvde å se smart og ettertenksom ut. Det skal visstnok stamme fra 700-tallet før Kristus, og være forfattet av helleneren Arkhilokhos. Ut fra de fragmentene man kjenner til, kan de som forstår seg på slikt fortelle at han skrev mye om vennskap, men også fiendeskap. Ja, dette var en ekte, lidenskapelig greker, ikke redd for å uttrykke sine følelser (noe av den språklige rikdommen skal også tilskrives Svein Jarvoll, som har gjort en flott jobb med den norske gjendiktningen. Takk, Svein). Enjoy!


Reven kjenner mange knep, men han blir tatt.
Pinnsvinet kjenner bare ett, men det går fritt. Slik
begynner mitt smedeskrift om homsen Kheidos, som jeg vil
gjennombore
på mine linjers pigger. Han puler esler fra Priene
i ræva mens de gumler havre, den kjempesvære
kødden hans som pulserer sæd
i rumpehølet på dem, er et større esel. Så spiller han kornett.
Slik velfriserte katamitter fra Sebazia spiller. Kheidos
har tykke ankler som en kvinne med semskafitte.


Ja… til dere som tror dette er kødd, kan dere jo sjekke ut side 277 i Janss & Refsums ”Lyrikkens liv – innføring i diktlesing” (da var det nevnt, så omgår det gule huset sikkert søksmål fra den slemme forlagsbransjen også).

Reflekter, tenk litt over dette diktet. Kjenn, lytt, føl på dem usminkede, friske billedbruken, den pulserende aggresjonen lyser jo ut av linjene. Hørt det før? Dagens amerikanske scatte/hophop-musikk har tydelige røtter tilbake til den greske antikken. Men der all hophop, som alle vet, er kvinnefiendtlig, voldsforherligende, slitsomt monoton og generelt jævli å høre på, er dette diktet pent. Nei. Det er det ikke. Men Arkhilokhos er herved erklært hiphopens gudfar. Alt pratet om Afrika er nok et blindspor.

Litt morsomt at Kheidos spiller kornett. Mon tro hva en katamitt er.

Neste uke skal det handle mye om Henrik Wergeland og litt om framveksten av en norsk borgerlig offentlighet i tiårene fram mot 1850. Gru dere. (eller gjør som 88% av alle som er innom sida, la være å les (dette diktet vil forresten lede et nytt spennende leser segment mot sida til det gule huset: gutter 12-14 med kvasir. Skam dere)

Ukens dikt, "Et vers"

Den bejublede spalten, Ukens dikt, fortsetter sin seiersgang over kontinentet. Idag har jeg ryddet plass til et dikt fra en av de fire store, muligens den største, Henrik Ibsen. La det ikke være noen tvil: Vi i det gule huset identifiserer oss på alle mulige måter med de fire store.

Henrik Ibsen. Det er liten tvil om at Ola er husets Henrik Ibsen. Han går ikke av veien for å stikke hodet fram i samfunnsdebatten. Enten det er i viktige fora, som gulthus.blogspot.com, eller det er i de mindre fora, som på folkemunne ofte kalles massemedia. Der Ibsens samfunnskritikk ofte var rettet mot kjønnssykdommer, uærlighet, ekteskap, bedrageri og identitetspørsmål så er Ola opptatt av rasisme. Men hadde Ibsen vært blant oss i dag hadde han vært medlem av SOS Rasisme. Og Mulla Krekhar hadde nok tatt plassen til Dr. Stockman i En Folkefiende. Uansett, Ibsen og Ola står på de svakes side i den offentlige debatten. Og begge hater de Zola! Ibsen var ikke noen fan av naturalisten Emile Zola. Og Ola, med sine Arsenalsympatier, har lite tilovers for Chelseas gamle stjerne Gianfranco Zola.

Alexander Kielland. Husets Kielland må være Lars. Kiellands romaner handler om småbyens hykleri, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Og dette er nesten som å møte Lars. Når Lars kommer hjem fra Blindern har han, nesten uten unntak, kun negative opplevelser å rapportere hjem om. Og per dags dato har Lars en kamp gående mot den norske statskirken og det offentlige byråkratiet. Det kan se ut som om statskirken skal gå av seieren på grunn av latskap..? Dessuten er Kielland oppvokst på en gård med en stor jettegryte. Og hvis det er noen som skal ha de riktige forutsetningene for å forklare hva en jettegryte er så må det være speidergutten vår.

Bjørnstjerne Bjørnson. Jeg er husets Bjørnstjerne. Akkurat slik Bjørnson kastet sin Handske inn i sedelighetsdebatten så kaster jeg også inn brannfakler i enhver debatt, for senere å tulle meg inn, og gjemme hodet bort i en god dose ironi, når jeg må stå til ansvar for det jeg har sagt. Dessuten har vi i familien en hytte som bare ligger et steinkast fra Bjørnsons villa på Aulestad. Og som om ikke det var nok så går jeg aldri av veien for å synge den norske nasjonalsangen om sjansen skulle by seg. Her kan man ane en liten konflikt mellom Bjørnson og Kielland...

Jonas Lie. Andreas blir da husets Jonas Lie. Hvilket er litt trist, for hvem vet vel egentlig en dritt om Jonas Lie? Og de som har lest noe av han er ikke videre imponert. Han lever videre i den norske kulturarven ved å snylte på de tre andre. Men slik er det jo ikke med Andreas! Men jeg skal alltids klare å finne et likhetstrekk. Og alle som har lest Jonas Lie sin novelle "Andværds-Skarven" vet at det ikke er noen lett novelle å bryne seg på. Man begynner å lure på om Jonas Lie lever i et slags parallelt univers der diktingen og historien lever i en slags symbiose, slik jenta og skarven også gjør det? Jeg aner ihverfall ikke hva de skarvene skal symbolisere for noe? Hjelp!?! Men slik er det også litt med Andreas. Oppe i andre etasje hender det Andreas lever i et parallelt univers med dverger og andre rare monstre. Vi andre skjønner ikke en dritt av det og ikke vil vi skjønne det heller.

Om diktet: Det har vært urovekkende få bidrag fra bloggens faste lesere til denne spalten. Folket ser tydeligvis ikke mulighetene til å promotere seg selv ved å ha ukens dikt på bloggen. Derfor er ukens dikt et metadikt fra Henrik Ibsen til inspirasjon og glede for alle der ute.

Et vers
av Henrik Ibsen

At leve er — krig med trolde
i hjertets og hjernens hvælv.
At digte, — det er at holde
dommedag over sig selv.

-Har du holdt dommedag over deg selv? maison_nouveaux@hotmail.com

Parallelt univers?

Utrolig nok finnes det en annen blogg for et annet gult hus, med nesten samme adresse: detgulehuset.blogspot.com

Vi har allerede fått rapporter om at folk har tatt feil av vår blogg og denne. (?!)

Leser man litt på detgulehuset.blogspot.com blir det imidlertid raskt klart at dette er et husvære med et ganske annet syn på tilværelsen. For å illustrere kan vi klippe litt fra posten "Ukjent nabo" fra januar:
"Vi gleder oss egentlig litt til at våren kommer og det blir mer "utetid" for alle mann. Da gjemmer vi oss ikke i hvert vårt hus på grunn av snø og kulde, blåst og føyk."

Uten at dette har blitt behandlet som egen sak i Husråd tror jeg vi kan slå fast at beboerne i Kjerulfs gate ikke er like ivrige etter kontakt med omverdenen...

Ny spalte: "Avstemningen"

Dagens tema: Hvor mye dritt kan man ta imot?

Forutsetninger:
1. Kollektivtransport er butikk, og skjebnen din ligger i et lite plastkort.
2. Du har vært på jobb og malt kontor i 13 timer. Du er trøtt, vil hjem men rekker selvsagt akkurat ikke toget du vil ta.
3. Du går på neste tog kl. 23.15 - 23.16 spør konduktøren om billett.
4. Du reagerer kun på instinkt når du strekker deg etter lommeboka, men allikevel skjønner du fort hva som har skjedd: Du har mista månedskortet...
5. DETTE SKJER FOR 2. GANG PÅ ÉN MÅNED!

Alternativer:
1. "Sånn er virkeligheten. Detta vil du oppleve 100 ganger til i løpet av livet, bli vant til det!"
2. "Ikke faen, jeg vokste ikke opp til det her! Jeg holder meg i senga til samfunnet begynner å ta mer hensyn."

Stem i vei!

Gratulerer med dagen Kim!

Gratulerer med 23-årsdagen Kim!

Samtidig vil vi benytte anledning til å ønske ekteparet en forsatt god reise, der de driver og utforsker kriker, kroker og avgrunner på det Sør-Amerikanske kontinentet. For tiden oppholder de seg i Cuenca i Ecuador, som visstnok skal være en "kjempeflott by oppe i andesfjellet."

Kom hjem! Vi savner dere.

PS. For alle dere andre som også savner Kim og Kristin så er de ventet tilbake til verdens navle 28. April.

For de spesielt intresserte:

Cuenca is the third largest city in Ecuador, capital of the Azuay province. It is located in the Sierra, the highlands of Ecuador at about 2500m (8200 ft) above sea level. Its full name is Santa Ana de los cuatro ríos de Cuenca. The city's cobblestone streets, towering cathedrals, and marble and whitewashed buildings give it a colonial air. Cuencanos, known for their traditional demeanor and conservative cultural values, match their 18th century surroundings. The city's history is well preserved , earning Cuenca the honor of being listed as a UNESCO World Heritage Trust site.

Gjestespalten

Regler for kollektivtransport - en digresjon

Hei, jeg heter Øystein Grei. Jeg har fått forespørsel om å bidra med en gjestespalte her hos det gule huset. Jeg skal prøve å legge meg på en pedagogisk profil, og til dere som har gått på steinerskolen så betyr det altså ikke at vi skal ha det gøy. Det skal derimot bli plass til både dyptpløyende analyser og sylskarp samfunnskritikk, beinhard kulturslakt og slett journalistisk arbeid. Et og annet usaklig personangrep skal vi nok også få presset inn. Det viktigste er at vi koser oss.
Men til saken: Forrige uke hadde mr.Lax en interessant og høyst aktuell sak om retningslinjer for bruk av kollektivtransport. Da jeg har hatt problemer med min computer den siste uken, har den aktuelle saken allerede rukket å miste mye av sin aktualitet. Men gull ruster ikke, jeg vil derfor pusse støv av disse retningslinjene (som hadde fortjent en bedre skjebne på kommentarfronten, skam dere) og fortelle en liten historie fra det virkelige liv, ja, sågar fra livet til Øystein Grei, også håper jeg da, vet du, at det kan kaste nytt lys over disse retningslinjene for kollektivtransport. Forhåpentligvis vil du innse, som meg, at disse reglene gjelder på flere, langt på vei de fleste, felles arenaer i hverdagen vår. Så – til dagsorden!

Kollektivtransportreglene slo tilbake på meg som en bomerang allerede kort tid etter at jeg først hadde satt meg inn i dem. Jeg bestemte meg for å avlegge det gule huset en visitt, og på toget til var det ei litta tulle som ikke respekterte den uskrevne, men velkjente, intimsoneregelen på minst ett sete i radius. Det samme skjedde på vei tilbake neste morgen, da var imidlertid overgriperen langt eldre og jeg dunstet hva det nå enn var vi hadde drukket timer i forveien. Eller kanskje var det min velkjente mojo. Dette var en digresjon. Vi prøver på nytt:

En offentlig, kollektiv, sosial arena er selve bærebjælka i det velfungerende sosialdemokratiet far Gerhardsen snekret sammen utpå vårparten engang i 1946. Denne arenaen består av flere mindre arenaer man kan boltre seg på (men da MÅ man følge visse regler!!! Hvis ikke blir det bare tull). Av disse arenaer er det en 15-20 stykker som igjen skiller seg ut som særskilt viktige. Og de viktigste av disse, det er kollektivtransporten, fellesdusjen, badstua og det offentlige toalettet. Men det har du sikkert allerede gjettet deg til.


Regel 1: Vær stille

Når jeg først setter min fot på det offentlige toalett, ja da er det alvor. Jeg skjønner jeg ikke kan forvente å få være sånn helt for meg sjøl ei stønn. Og det kan jeg godt forstå. Men et besøk på et offentlig toalett ((av den finere sorten så klart, vi menger oss ikke med bermen (misforstå meg ikke, skulle du bifalle skikken med gloryholes så trives du sikkert også på de mer shabby fellesdassene. Lykke til.)) har unektelig et religiøst aspekt over seg. Noe som igjen fordrer en viss oppførsel. Du banner ikke i kjerka. Om vi kunne opprettholdt illusjonen om at man ikke driter der heller, ja da hadde det vært svært fordelaktig. Altså, vær stille. Det er flaut nok å være på hils med noen om man ikke også må slå av en prat. Og kanskje du har lagt merke til at toalettbåsen har en glippe mellom vegg og gulv, så vidt stor nok til at Audun kan åle seg under. I så fall er det overhengende sannsynlighet for at denne glippen også finnes over hodet ditt, også her stor nok til at syke, syke mennesker kan titte ned på deg (har aldri opplevd det sjøl, men har hørt at det forekommer). Når jeg oppsøker en bås, og om båsen/båsene ved siden av er okkupert eller skulle bli det i tidsrommet da jeg måtte befinne meg inne på det offentlige toalettet, DA FORVENTER JEG den totale stillhet, så får du heller holde deg. Man banner ikke i kjerka (sildring er lov, lat som om det er en bekk).

I dusjen: hovedregelen er vær stille, men avmålt og hensiktsmessig prat bekjente imellom går an. Vis hensyn. Ikke initier verbal kontakt med fremmede! (ikke annen kontakt heller, men det er et annet punkt, tror jeg. Burde i hvert fall vært det).

I badstua: Avmålt samtale er lov. Et balansert og saklig ordskifte er å foretrekke, men her er det rom for eksperimentering. For øvrig fint om vi kan omgå eksplisitt erotiske temaer.


Regel 2: Ikke lov å sitte ved siden av ukjente

Denne regel gjelder også på det offentlige toalett. La meg sitere mr.Lax ved å ta brokker av teksten hans og lage til dels helt nye betydninger ved å ta bort og legge til. Parantesene er ment som hjelp fra min side:

”(Toalettbåsene) (…)står gjerne sammen to og to eller fire på rad, dette betyr ikke at det fritt frem for enhver til å sette seg ned ved siden av (…) (andre). Sitter det folk på alle setene (…), ja da må man stå. Det er klart det (ikke) er lov til å sette seg ned ved siden av en du kjenner, det er (klinkende) klart, (…)(og det offentlige toalett) er (heller) ikke det rette forum for å skape nye relasjoner. Med dette entrer en nok en kinkig sak; fulle (…) (offentlige toaletter). Her er det lov til å sette seg ved siden av folk en ikke kjenner, hvis (…) (det er kø) går dette an. Det som derimot ikke er lov er å begynne en samtale med sidemannen din, dette bryter med regel 1 om total stillhet (…) samt regel 2 om at dette er absolutt ikke et sted å bekjenne sine gjøremål den siste uka til en stakkar som bare vil (…).

Dette tenkte jeg illustrerte kollektivtransportreglenes allmenngyldighet på fellesarenaene på en effektiv måte! Vi fortsetter:

I dusjen gjelder det samme. Ved kø kan du omgå regelen som sier du ikke kan bruke dusjen hvis nabodusjen allerede er i bruk.

Dette gjelder også i badstua. Her må du som regel bruke skjønn for å avgjøre hva som er akseptabel avstand eller ikke. Klarer du ikke dette så banker jeg deg. Og jeg vet om de som framfor bank foretrekker kos som sanksjonsmiddel. Husk: En overtredelse av intimsone kan tolkes på flere måter og få uante konsekvenser for så vel deg som sjelefreden og nattesøvnen din. Pass deg.

Regel 3: Har du ikke billett skal pengene holdes klare

Denne trenger jeg sikkert ikke utdype nærmere.


Da håper jeg dere har lært, og tenker dere om to ganger før dere entrer det kollektives aller helligste ved neste anledning. Ingen er født perfekt samfunnsborger, men øvelse gjør mester. Prøv å lær av andre erfarne samfunnsborgere (ikke de gamle med hatt). Det er viktig å huske på at disse reglene heller ikke er perfekte. Øyekontakt, for eksempel, er systematisk utelatt så vidt jeg kan se. Det betyr IKKE at det er fritt frem, little biatches.

Har dere spørsmål kan dere jo stille dem i kommentarfeltet så vil det gule huset sikkert svare på dem. Eventuelle klager kan legges i postkassa til det gule huset (Jeg kan selvfølgelig ikke stå inne for noe av dette da spalten sikkert er sensurert og redigert til det ugjenkjennelige) (og er du av typen som liker å høre kneskåler single (eller ikke vil ende opp med singlete kneskåler) så kan det jo være greit å vente i bilen til du ser at de skal i butikken og så heller komme med klagen din da (de har stor, stor slegge i yttergangen).
Neste gang, til uka for eksempel, skal det handle om Henrik Wergeland og framveksten av en norsk borgerlig offentlighet i tiårene fram mot 1850. Alternative temaer tas imot med takk.

Ukens dikt, "Etter ein rangel"

På sterk oppfordring (?) fra de andre i huset har jeg gått med på å starte hver uke med å legge ut et dikt fra vår store literære kanon. (Evt: Om det er noen som går med en forfatter i magen er det ingen grunn til å nøle. Ukens dikt på gulthus.blogspot.com må være en gulrot for ennhver ung og håpefull dikter. Du har skrevet et dikt?: maison_nouveaux@hotmail.com) Dette vil helt sikkert være til glede og inspirasjon for alle! Ukens dikt kommer fra Sunnfjordingen Jakob Sande.

Om diktet:
"Ettter ein rangel" er et dikt som passer like godt for alle, liten som stor. Bred som fet. Men kanskje passer det ekstra godt for dem som tilbragte lørdagsnatten hos Fredrik. Og kanskje spesielt for den stakkaren som klokken 10 på søndagsmorgenen fortsatt ikke synes festen var ferdig, tuslet hjem til Baren, og hadde nachspiel med seg selv frem til klokken 11...

ETTER EIN RANGEL
av Jakob Sande
.
I morgon vil eg byrja på eit nytt, og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir, og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visor meir, i laddevinsrus,
men syngje åndelege songar på Zions bedehus,
trur eg.
Alle kvinnfolk som eg møter skal eg sky som berre fan,
trur eg,
og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kapellan,
trur eg.
Eg skal sitje som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffi medan drøset går om åndelege ting,
trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lid til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal leggje meg når grisen går til kvila i sitt bol;
og stå opp når hanen flaksar og gjel i morgonsol,
trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg, som sagt,
trur eg.
Taka striden opp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men idag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst,
at eg mest må ha eit ølkrus til å læske meg på fyrst,
trur eg.

Gjestespalten

Gjesteblogging…

Jepp; Audun Aahlin som skriver. Ola har spurt meg om jeg kan gjesteblogge litt her, og som den usedvanlige snille personen jeg er sier jeg selvfølgelig ja til det. Jeg er jo tross alt det gule husets femte beatle, eller femte hjul, nei femte medlem tror jeg vi sier. (Ja, dette regnes også som husleie… The husleie that keeps on giving!) Uansett, jeg ser dette som en glimrende måte å profilere mine synspunkter til et nytt publikum. Og de viktigste synspunktene som jeg har å dele er, naturligvis, om meg selv. For de av dere som ikke kjenner meg er jeg mann med noe så uvanlig som et perfekt ytre og indre.

Jeg startet å publisere mitt evangelium, også kjent som Audunismen, allerede i 1997, da under adressen www.homestead.com/vivalarevolucion. Denne siden ble lagt ned, fjernet og tilintetgjort for mange, mange år siden. Jeg fortsatte med AudunPåNett, www.geocities.com/audun84 , og det er nettopp denne siden jeg skal snakke litt om i dag. AudunPåNett var den første originale, morsomme og grensesprengende hjemmesiden på internett. Der Ice Cube er ”the father of this gangstershit”, kan det samme sies om undertegnede og alle kvalitetsbloggere. Tro meg; jeg er din favoritt-bloggers favoritt-blogger…

APN hadde det lille året det ble jevnlig oppdatert en helt enorm popularitet i ungdommelige kretser i urbane miljø. Kort oppsummert ble det autografer, groupies og titusener av besøkende i de flotte årene 2002 og 2003. (Og, i den forbindelse kan jeg vil si et par ord til unge internettskribenter som håper på å kunne tjene noen penger på blogginga: Dere er idioter!) Uansett, det er med en tåre eller to jeg nå sakte, men sikkert legger ned www.geocities.com/audun84 (hvis du kjapper deg kan du fortsatt se noen vakre bilder på ”Wang-siden”), men folket har talt. Truslene om søksmål har vært der, venner har blitt mobbet i sine nye miljøer og jeg kan faen meg ikke få meg en jobb med så mye dritt sprett rundt mitt navn. Så derfor, kjære lesere, skal vi mimre litt om noen av de mange godbitene APN hadde!

Noen av dere har hørt min vakre versjon av Lars Lillo sin klassiker ”Oslo, men det ikke alle vet er at jeg skrev min egen versjon av ”Hvem er denne karen” før en annen legende fra Jessheim…

Hvem er denne karen
Med hjerne og muskler som få
Han ligner litt på Brad Pitt med snus
Det er ikke han, det er Audun Kjus

De sier er det Audun?
Jepp det er han ja
Han fra NITTEDAL
Han folk sier er halvt-gal

Han med snusen alltid rennende
Han som godt ser George Bush hengende
Han som synes Avril Lavinge er fengende
Han som ber til Audun om å få J-Lo til sengende

Hver eneste uke du kan se han drita
Samme gamle leksa alltid på krita
Klarer ikke helt å holde seg på bena
Ender med at han spyr i sin egen pita
Han sipper av Guineesen, mens han boikotter Bacardien
Det er han med seksuelle fantasier om faren din

Det er han på banen som drar motstandern i skrittet
Det er han med teknikk langt over snittet
Ønsker selskap til kukken, fersk og gratis fitte
Dessverre er erfaringen både dyre og slitte

Hvem er denne karen
Med talent som ingen kan slå
Han ville lagt Arnold Scwarzneger i grus
Det er den enestående Audun Kjus

Bestekompis med sin høyre hånd
Han halvt-thailandske
Som legger Tyson i bakken uten vanske
Han som bor langt der ute, i byen liksom
Skal du ta Audun, må det bli med pisk, håndjern og strap-on

Han snakker sitt eget språk (det er jo ikke mulig)
Født i fryktens år
Like bleik i desember som juli
Den siste i familien
En hær av fans han ble viet
Gir F i hva resten sier

Det er mye snakk
Hørt at jeg får andre til å flire
Han kommer fra klubben der det virkelig spirer
Er fra det kjente Aahlin-imperiet
Der de gjør revolusjon for så dra på ferie

Men ryktene er sanne
Har jobba med Gunn-Tore
En av få nittedøler du kan drikke under bordet
Ingen tegn på at han skal slutte å hore
Han har fire piller og en sprøyte han burde bole

Hvem er denne karen
Som løfter paller på Hellanor
Han knuser egentlig Diaz i grunn
Det er Audun, og han blir en stund

Det er han som ber thailandske tøser om å suge hans edle
Får ateister til å si det er Gud det
Er mest politisk
Ikke minst sosialistisk
Et produkt av irsk sæd
Ikke britisk

Hvem er denne karen
Med hjerne og muskler som få
Han ligner litt på Brad Pitt med snus
Det er ikke han, det er Audun Kjus

Litteratur, eller kanskje kunst(?), på sitt ypperste…

Dette skjedde omtrent på samme tid som da Audun og hans lag herjet både på fotballbanen og på internett. (Blant annet i enn særdeles langvarig internetbeef rundt NM i sandfotball)

Her er noen linker om hvor gode vi var! Vel, det var ikke så mange linker igjen på det såkalte worldwideweb, men profilerte var vi da en liten stund. Dessverre er jeg for lat til å scane inn oppslagene i VG, Romerikes Blad, IFS og Varingen. (Faktisk sant.)
Her er linken til Rånebysidene der ingenting fungerer lenger… www.geocities.com/audun84/raneby.html

Her er litt statistikk fra vår fantastiske karriere!

Kamper for Råneby

1. Audun Kjus Aahlin 95
2. Terje Bekkhus 43
3. Kasim Sandset 35
3. Erik Grini 35
5. Kim Kroken 30
6. Kristoffer Dekke 28
7. Robert Mitrud 24
8. Jørgen Titlestad 20
9. Andreas Thorud 19
10. Kristian Engh 16
11. Anders Mårdalen 13
12. Steffen Trangsrud 12
13. Mats Øksne 11
13. Øystein Grini 11
13. Thomas Attestog 11
16. Daniel Brøndberg 10
16. Idir Gullbrekken 10
16. Martin Svendsen 10
19. Anders Hendis 9
19. Simen Bauer 9
19. Thomas Hellem 9
22. Ivar Berg Larsen 8
22. Robert Flisen 8
24. Stig-Ørjan Antonsen 7
24. Henrik Moen 7
24. Andreas Moen 7
27. Muoi van Nguyen 6
28. Kjetil Nedgården 5
28. "Thor" 5
28. Kjetil Evensen 5
28. Vegard Ulleberg 5
28. Shariar Ghaderifar 5
28. Daniel 5
28. Kim 5
28. Pabel 5
28. Henning 5
28. Tommy 5
38. Rune Jakobsen 4
38. Stian Paulsen 4
38. Knut-Erik Flom 4
38. Anders Vigmostad 4
38. "Kjell-Åge" 4
38. Thorbjørn Aamodt 4
38. "Tom" 4
38. Espen Jansen 4
38. Martin Rosenkilde 4
38. Tommy Rud 4
48. Sigmund Fribu 3
48. Mounir El-Masouri 3
48. Viggo Vigmostad 3
48. Joakim Kvamme 3
48. Magne Dolva 3
48. Jon 3
54. Lasse Damstuen 2
54. Øyvind Eknes 2
54. Tore Hjelkerud 2
54. Thomas Malmo 2
58. Mato Grbizic 1
58. Ukjent keeper 1

Toppscorer-liste:
(Antall kamper i parentes)
1. Erik Grini 30 (35)
2. Audun Kjus Aahlin 17 (95)
3. Kasim Sandset 16 (35)
4. Terje Bekkhus 14 (43)
5. Andreas Thorud 10 (19)

Silver Lounge (50 kamper):
1. Audun Kjus Aahlin

25 kampersklubben:
1. Audun Kjus Aahlin
2. Erik Grini
3. Kasim Sandset
4. Kristoffer Dekke
5. Terje Bekkhus
6. Kim Kroken

Audun Kjus Aahlin, Daniel Fredheim Holm, Mounir El-Masouri, Nasser El Barkani, Kim Kroken, Thomas Malmo, Angelo Santos, Kenneth Sørli, Kristoffer, Osman, Dag, Kjetil Hagen, en keeper og Anders Hendis er alle spillere som har vært med i kamper som ikke har blitt registrert i statistikk.


Uansett, tilbake til siden… Her kan du lese hva jeg mente om meg selv i 2002! (mye av det samme som i dag gitt…)
www.geocities.com/audun84/audun.html

Sånn så jeg ut i første klasse: http://www.geocities.com/audun84/1klasse.html
Sånn så jeg ut i andre klasse: http://www.geocities.com/audun84/wangklasse.html
Og sånn så jeg ut i tredje klasse: http://www.geocities.com/audun84/3klasse.html
(Mye av det samme som i dag her også gitt…)

Dette mente jeg om henholdsvis Alex, Cecilie og Anders (mye av det samme som jeg mener i dag gitt, og nei for spesielt interesserte har jeg ikke noe særlig kontakt lenger med noen av de tre nevnte.)
http://www.geocities.com/audun84/alex.html http://www.geocities.com/audun84/cecilie.html
http://www.geocities.com/audun84/hendis.html
Her er resten av klassen: http://www.geocities.com/audun84/2afd.html

Her var mine spådommer for 2003… Alt gikk i oppfyllelse!
http://www.geocities.com/audun84/wang2003.html

Wang-ballet er myteomspunnet; her er noen bilder! (Obs sterke scener! Mye soss…)
http://www.geocities.com/gudenaudun/ballet6.html


Men, kanskje viktigst av alt: Jeg hadde min egen fanklubb! Eller støttegruppe om du absolutt vil... Her er alle mine tidligere disipler:
http://www.geocities.com/audungud/raspmed.html
http://www.geocities.com/audungud/raspmed2.html

Men, det er en mann som var, er og vil alltid være så mye større enn Audun. Hans navn er Mounir. Den beste måten å beskrive Mounir på er at han er larger than life…
http://www.geocities.com/gudenaudun/mounir.html

Min russebil skulle egentlig hete Mounir, men på grunn av enkelte fjotter ble navnet, vel, Russebilen…
http://www.geocities.com/audungud/russebilen.html

Helt til slutt kan vi vel ta med at under sidens siste spørreundersøkelse lurte vi på hva det ville bli av Audun… Dette var hva leserne mente:
Alkoholiker og forfatter 23%2. Boms 14%2. Pornostjerne 14%2. Gud 14%5. Idiot 12%9. Alkoholiker 0%

Jepp, nå kan dere den fantastiske historien om Audun Aahlins internettkarriere. Så nå kan dere gi meg den respekten jeg fortjener. Eventuelt penger, penger ville vært fint…

Mvh
Audun Kjus Aahlin
http://www.kingsize.no/
http://www.audun84.blogspot.no/
www.myspace.com/audun84

Retningslinjer for bruk av kollektivtransport del 1

Regel 1: vær stille

Stille. Ved flere anledninger har jeg sett at flere enn barn under atten har problemer med å forstå den mest grunnleggende regelen for bruk av kollektivtransport; det skal være stille på buss, tog, trikk, bane, osv. Enhver samtale, som bør være viktig, skal føres på et helt minimum nivå av ord. Ingen lange setninger skal brukes. Ingen høye lyder skal lages. Og ikke minst; kun enstavelsesord. Eksempel på en samtale som kan gå an på et lavt nivå: Samtale start: ”Er vi snart framme?” ”Ja.” Samtale slutt. Dette er greit, dette går an, ikke mer. Dette holder. Ikke gjenta dette 24 ganger. Ikke fortsett samtalen, samtalen er slutt. De som ikke forstår må gå av bussen og fortsette der. Et annet sted enn her.

Alle dere andre som ikke bruker hviske stemme og holder oss vanlige hatere på pinebenken under lengre eller kortere turer med sladder om venninnas kusine, hvor full du var forrige helg, hvor mange mål du scoret på mandag, hvor slitsom eksen din er i fylla, hvor lenge siden det er siden du var full, hvor kjipe foreldrene dine er som ikke gir deg 500 kr til lunsj, hvor dust Daniel er, hvilke svin som stjal røyk av deg i gymmen, hvilke barnevogner som går best i skogen, dere som snakker høyt i mobiltelefonen, dere som spiller musikk på mobilen deres i elendig kvalitet på små høytalere som er koblet til mobilen, alle dere! All you people! Afterwards: alfabetical order: massmurder.




Regel 2: Ikke lov å sitte ved siden av ukjente

Busseter står gjerne sammen to og to eller fire på rad, dette betyr ikke at det fritt frem for enhver til å sette seg ned ved siden av en du ikke kjenner. Sitter det folk på alle setene med ryggsekken som beskyttende skjold mot resten av passasjerene, ja da må man stå. Det er klart det er lov til å sette seg ned ved siden av en du kjenner, det er klart, men kollektivtransport er ikke det rette forum for å skape nye relasjoner. Med dette entrer en nok en kinkig sak; fulle busser. Her er det lov til å sette seg ved siden av folk en ikke kjenner, hvis midtgangen er full av folk går dette an. Det som derimot ikke er lov er å begynne en samtale med sidemannen din, dette bryter med regel 1 om total stillhet på buss samt regel 2 om at dette er absolutt ikke et sted å bekjenne sine gjøremål den siste uka til en stakkar som bare vil hjem.




Regel 3: Har du ikke billett, skal penger holdes klare.

De som ikke har månedskort, klippekort, etc. er gjerne de som stiller seg først opp i kø. Disse menneskene vil aldri kunne forstås. De er gjerne litt eldre enn alle andre og stiller seg opp i god tid før bussen kommer. Da bussen kommer går de sakte inn, sier hvor de skal, får prisen; for så å ta av seg sekk og begynne å lete etter penger. Disse skal alltid betale akkurat, helst honnør. Har du ikke billett, skal penger være for hånden. Hvis du har tid til å stå og vente på bussen i tjue minutter før den kommer har du tid til å finne fram penger. Allikevel, vær forsiktig med disse menneskene. De ser skjøre ut, men ikke prøv å snik forbi, de fører en militant køkultur.






Neste uke: Retningslinjer for bruk av kollektivtransport del 2

Lørenskog Utenifra

Vår (mer eller mindre) faste onsdagsspalte. Har du forslag til til aktuelle saker som bør tas opp? Legg en lapp i postkassa ved Det Gule Huset, eller skriv en kommentar i gjesteboka.

Lørenskog runder 100!
Riktignok ikke før i 2008, og så mye som vi gleder oss kommer det til å føles som en evighet...
Men for å korte ned ventetida gir kommunen oss innbyggere nå mulighet til å delta i utformingen av den store festen!

Har du en ide du ønsker å realisere eller et arrangement du ønsker å gjennomføre i anledning jubileet?

Ta kontakt med jubileumssekretariatet
E-post: kulturtjenesten@lorenskog.kommune.no
Telefon: 67 91 34 00

Postadresse:
Kulturtjenesten,
Lørenskog kommune,
Rådhuset,
1470 Lørenskog

Besøksadresse: Skårersletta 60 (kl 09.00 – 15.00)

Nyhus/Pettersen vs. Melbye 3-0

Her får dere vite hvorfor Ola ble furten og gikk ned i hula si lørdag kveld og spilte Bjelleklangs "For meg sjøl ei stønn" på full guffe.

Det hele startet med at Ola foreslo en liten runde med PES (Pro Evolution Soccer) før Jørgens gjester for kvelden ankom. Han kom rett fra en lovende 3-0 seier over broren sin og mente selv han var i god PES form den kvelden, ihvertfall i god nok form til at det å slå jørgen og meg ikke burde være noe problem. Ola valgte Barcelona, og siden Jørgen valgte for oss blei det ikke overraskende Liverpool. Og uansett hvor mange ganger Jørgen prøvde å beroligge meg, og referere til Liverpool som "verdens beste lag" følte jeg at Eto', Ronaldinho og Deco var en bedre kombinasjon enn Hamann, Baros og Garcia. Men, uansett, cup er cup og ballen er som kjent rund.

Første omgang ble ganske gjevnspilt. Hverken Jørgen eller jeg klarte å putte alene med keeper de fjorten gangene vi var igjennom, og det å putte på åpent mål er heller ikke helt enkelt. Ola hadde og noen fete sjanser, men jeg følte vi hadde ganske greit tak på det. Spenningen var til å ta og føle på, og jeg kjente meg såpass grinete fra før at det å gå på en smell såpass tidlig på kvelden ville nok ha satt sitt preg på stemningen i huset resten av helgen. Dermed var det ekstra deilig når Jørgen putta i det 86. minutt og sikret en komfortabel 1-0 seier. Ola tok tapet overraskende bra, og sluttet å syte når han fikk omkampen han ba om. Foruten å slippe inn et billig mål fem minutter før slutt var nok dette noe av det dummere han kunne gjøre...

Den neste kampen, med de samme lagene, lignet veldig mye på den første. Jørgen og jeg var fortsatt like giftige forran mål og brant sjanse på sjanse. Blant annet to avslutninger på åpent mål. Ola hadde også et stolpe skudd som strengt tatt fortjente å gå inn, i tillegg til at han kom helt alene et par ganger. Men etter 90 minutter stod det fortsatt 0-0 og kampen gikk til ekstra omganger. Her skjedde det lite før etter 10 minutter ut i 2. ekstraomgang. Ola hadde en corner som ble klarert og Cisse og Gerrard (eller Jørgen og Andreas) satte i gang en forrykende kontring som endte i mål. Jørgen og Andreas jublet, Ola skreik og forlangte omkamp...

Vi byttet på lagene, og mens vi valgte Juventus, valgte Ola overraskende Villareal. Man skulle tro at med Zlatan og Del Piero på topp burde det ikke være noe problem å score minst ett mål på 90 minutter, men nok en gang gikk kampen til ekstraomganger. Og akkurat som i den forrige kampen scorte Jørgen og jeg på en lekker kontring da det gjensto 5 minutter av 2. ekstramomgang. Nok en gang ble det jubling og banning i skjønn harmoni i stua, og prikken over i-en for Ola var nok at mobilen hans datt i gulvet og delene spredde seg strategisk rundt under sofaen i det han skulle gå. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg ble i bedre humør av å vinne og at det kom noe godt ut av de kampene, men det gjorde det ikke. Uansett, takk for kampen Ola. Dette må gjentas...

Over og ut, Andreas
(Jeg skjønner at dette innlegget sannsynligvis ikke er interessant for noen andre enn meg og Jørgen, men det er godt nok for min del)

"Lørenskog Utenifra"

Etter at jeg starta denne spalta har jeg følt et sterkt behov for ikke å forplikte meg til ukentlige poster. Framover kommer jeg derfor bare til å skrive når jeg har lyst. Det betyr selvfølgelig at dere må besøke gulthus.blogspot.com hver onsdag, for dere kan aldri vite når jeg har noe på hjertet.

1473?
Da jeg vokste opp som liten gutt ved Skårerslettas endeløse bredder visste jeg ikke mye om livet utenfor 1473. 1473 var postnummeret vårt, og Skårer var stedet. Men det var mer enn bare tall og formaliteter, det var de kulturelle kodene som bandt oss sammen - alle som bodde på Solheim og Skårer.

Allerede på barneskolen var det noen raringer som ikke hadde samme postnummer som oss andre. De som bodde på Kjenn hadde av en eller annen grunn fått kjennetegnet "1470 Lørenskog". (Som om de var mer "Lørenskog" enn oss som bodde i Lørenskog sentrum??)
Det var også et par som bodde på grensa mellom Fjellhamar og Solheim, som gikk sammen med oss på Solheim skole. De hadde postnummer 1472 Fjellhamar.

Dette var allikevel ikke rarere enn at vi aksepterte det, så lenge de aksepterte at vi alle hørte hjemme på Solheim, Skårersletta og Metro senter.

Det var først på Kjenn ungdomsskole at ting blei komplisert.
Plutselig ble vi blanda med en hel haug med folk som vi aldri hadde sett før. De kom fra steder som "Røykås" og "Vallerud", men alle snakket de om "1476 Rasta".
Dette var altså folk som vi aldri hadde sett, som bodde steder vi aldri hadde hørt om. Allikevel oppførte de seg som om de hadde like mye de skulle ha sagt på Solheim skole eller utafor Metro Bowling, ja faktisk mer!

Unødvendig å si skapte dette dyp mistro og gjengdannelser blant oss, men dette er ikke tid og sted for å rippe opp i ungdomsskoletida. (det kan vi ta over en whisky, en sen kveld i kjellerbaren med Tom Waits på anlegget.)

Seinere i livet har jeg finni ut at Lørenskog er mye større enn Solheim og Skårer. Tro det eller ei, men et sted som heter "Kurland" (rett ved Blystadlia) er en del av Lørenskog - men har postnummer Rælingen!
Jeg har med tid og stunder konfrontert mine egne fordommer, og jeg har lært å sette pris på dette mangfoldet som noe positivt og en styrke for kommunen vår.

Som resten av Norge har også Lørenskog mistet de fleste av sine postkontor, nå står Posten på Metro alene igjen (hvis man ikke regner med alle de idiotiske "Post i butikkene").
Men mangfoldet av postnummer lever videre, som et historisk dokument over alle folkegruppene som har skapt det Lørenskog vi i dag er stolte av å tilhøre.

Står et av disse på posten din er du fra Lørenskog:

1470 LØRENSKOG
1471 LØRENSKOG
1472 FJELLHAMAR
1473 LØRENSKOG
1474 NORDBYHAGEN
1475 FINSTADJORDET
1476 RASTA
1477 FJELLHAMAR
1478 LØRENSKOG

Baren. Episode 1: "Byggmester Bob"

Her kommer innlegget til glede for alle der ute som lider av en eller annen grad av dysleksi(undertegnede medberegnet.) Dere kan slutte å lese her, skumme igjennom bildene og forsatt forstå tegninga. For alle dere andre: Det gule huset er litt som huset med det rare i. Eller som et opplevelsessenter. Eller som en adventskalender kanskje? Man vet aldri hva man får se når man åpner en dør. Enten det er et filmrom eller miniatyrutgaven av Louvre. Blant alle de forskjellige rommene har vi i kjelleren et noe lugubert rom som ikke er innredet med hverken vegger, tak eller gulv. Det er med andre ord et betongrom med slitte vegger og tak. (Og nå også med edderkopper har det vist seg.)

Lars og Andreas, fra nå av kjent som husets handymen, bestemte seg for å gjøre noe med det lugubre rommet. Det hadde lenge vært fantasert om en bar i det gule huset. Flere rom ble foreslått. Ballen lå død en liten stund, men denne torsdags ettermiddagen dro de to snekkerne ut for å kjøpe inn materialer. Valget hadde falt på det falleferdige rommet i kjelleren. Jørgen var det lite hjelp i. Jeg hadde følgende skoleoppgave å bryne meg på denne dagen: "Er marxisme et livssyn?"

Det tok ikke lang tid før de var tilbake med noe plank og en sag.

Arbeidet gjøv løs uten altfor my planlegging. Men med drømmen om noen skikkelig gode fyllekvelder innen rekkevidde. Skjellettet var raskt oppe. Heldigvis lå det igjen masse parkett fra de gamle huseierne, som ble bruk til å kle skjellettet med.

Idet husets handymen hadde jobbet og skrudd en stund fikk de underholdning, da jeg dro frem gitaren og klimpret litt til arbeidet. Jeg fikk ikke inntrykket at det var spesielt populært, heller ikke at det var spesielt upopulært. Kanskje ville de aller helst at jeg skulle ta i et tak i byggingen? Jeg lanserte også ideen om å arrangere en liten intimkonsert en eller annen dag når baren blir ferdig. Uheldigvis skulle det vise seg at både Lars og Andreas var bedt bort den dagen. Etter en stund ble arbeidsmusikken byttet ut med Cornelis Wresjvik på cd. Trivlig kar! Og arbeidet forsatt fremover.

Da skjellettet var kledt var det bare igjen å legge plater på toppen. Huset to flinke byggmestere skal ha en ting, de har peil på øyemål. Så og si alt av plank ble brukt og alt passet sammen på milimeteren uten noen større sagejobber. På dette tidspunktet hadde klokken rukket å bli 21.00. Husets store begivenhet var

bare en liten halvtime unna. Jeg snakker selvsagt om Shark på tv3. Men denne torsdagskvelden skled arbeidet helt ut og det gule huset gikk glipp av Shark. Andreas begynte lørdagskvelden med å mase om Shark i reprise, men det ble heldigvis fort glemt.

i 11-tiden, altså iløpet av en kveld, var baren blitt snekret sammen. Øl hadde blitt drukket. De glade byggmestrene syntes de fortjente en øl. Og jeg er enig. Alt som sto igjen var å pynte opp og dekorere baren. Det fikk vente til neste dag, siden både Lars og Andreas hadde tidlig arbeide annetsteds.




Dagen derpå var baren pyntet med supporterskjerf, taklys stjålet fra Lillestrøm city, musikk og flere slitne spritflasker fra forrige helgs festivitas. Forhåpentligvis kommer snart episode to i serien om baren. Plottet er:

Det er fredagskveld og baren er akkurat ferdig. Lars
og Andreas bestemmer seg for å innvie baren. Alene.

Grevling i taket?

Her skulle vi egentlig ha lagt ut et bilde av den fantastiske baren (helt sant!) som Lars og Andreas har bygd i løpet av uka. Dessverre har en av hovedrolleinnhaverne i den amerikanske filmen Arachnaphobia startet pensjonisttilværelsen i kjelleren vår, med familie!

Mens vi manner oss opp til det uunngåelige slaget som må kjempes mot krypene kan vi på www.skadedyr.no lese:

Bekjempe edderkopper (Araneidae)
I Norge finnes det mer en 500 arter av edderkopper, og alle er ufarlige for mennesker. De er meget alminnelige, men det er ikke så vanlig at vi kommer i kontakt med dem. Edderkopper har fire par bein, mens insekter har tre par bein. De lever av å fange andre små dyr, og må sees på som nyttedyr.

Når edderkopper opptrer i forbindelse med bygninger er det i hovedsak på steder som er fuktige. I jordkjellere, langs grunnmuren, i vegetasjonen og nede i steinfyllinger har de sin naturlige plass. De som kommer inn i boligrom finner som regel ikke egnede steder å overleve, og de vil da trekke ut eller dø. Den vanligste edderkopp å møte i hus er Husedderkopp. Den er som nevnt helt ufarlig, men kan virke skremmende da den kan bli svært stor. Edderkopper er ikke alltid lett å bekjempe. Blir man derimot plaget av å ha edderkopper i huset, kan man tillate seg å gjøre noe med det.

Risiko for skade/ulemper.
Med unntak av den frykt enkelte mennesker føler når de ser edderkopper, er de helt ufarlige for mennesker og fører ikke til skade.

Forebyggende tiltak
En viktig måte å forebygge mot edderkopper er å sikre sprekker/ventiler, silk at det blir vanskeligere for dem å komme inn. Ved å redusere fukt i kjellere vil næringsgrunnlaget for edderkoppene reduseres, Andre forebyggende tiltak er å holde vegetasjonen nede langs grunnmuren, og ikke lagre bygningsmaterialer o.l. inntil grunnmuren.

Prøvefest 24. februar, del 2

Siden Ola har forlatt sine huskamerater for helgen og ikke er i stand til å fullføre sitt verk er det opp til de gjenværende tre huskameratene å rapportere fra de siste timene av helgens store prøvefest. Ola forlot oss idèt han og Jørgen spilte fotball på Playstation, alene, 30 minutter etter festens åpningstid (19-07):

Jørgens festrapport:
Det var på dette tidspunktet de første gjestene dukket opp. Martin, med følge, kom først. Martin er Andreas sin venn! (Dette gjorde han klinkende klart. Martin savnet Andreas.) Og han har/hadde et noe snodig forhold til Pål. Dette fikk jeg med meg, mens vi som gode husverter flest fortsatte å spille fotball på Playstation. Dog gikk vi etterhvert over til det noe mer inkluderende Buzz-spillet. Gjester på gjester ramla inn i løpet av Buzz. (hvilket vil si: 4. stk) Nina gikk til slutt av med seieren i Buzz, og stakk av med premien, som var en Simpsons boxer som ingen i huset har turt å vedkjenne seg. På søndagen skulle det vise seg at den tilhørte lillebroren til Ola. Bra, Morten! Buzz var slutt, klokken var blitt 21.00 og fortsatt befant vi oss under Olas magiske 10 tall. Olas uskrevne partybok sier visstnok at man må være over 10 mennesker for å få arrangere en fest. Og Ola trodde, eller håpet, i sitt stille sinn at det hele skulle ende som et godt vorspiel.

Men de glade kveldstimer førte meg ut på den ene ekspedisjonen etter den andre for å finne personer som stod ved Concordia-bygget og ikke ante hvordan de skulle komme seg til det gule huset. Heldigvis var Tor og alle andre mulige værguder på det gule huset sin side og jeg har fortsatt helsen i behold. Innen klokken rakk å bli 12, hadde Lars kommet i hus, drukket en øl, og gått for å legge seg. Og antallet feststemte mennesker var nå kommet opp mot 30 stykker. Kompisen til kompisen til kompisen dukket opp og til slutt var det liv laga og fult hus. Festens hendelsesforløp videre er forbeholdt de som var her. Jeg holder meg unna, mest av alt fordi jeg har hørt tre forskjellige versjoner av de tingene som er verdt å nevne. Læreren min på barneskolen sa, etter at jeg ble slått ned av en to år eldre gutt: "En historie har alltid to sider." Det er mulig det, men når historiene har tre sider da gir jeg opp. God bedring med foten, leppa og nesa!

Uansett, Menygjengen min viste seg fra sin beste side denne lørdagen. Jeg har ingenting å utsette på oppførselen deres. Man vet hva man får og Menygjengen leverte nok en gang: Fyll, grining, krangling, tilfeldige relasjoner og drama. MASSE drama. Takk! Og til dere som mener å ha mistet noe her: Det er ikke her.

Epilog: Til syvende og sist var dette en prøvefest, menneskene som var her trodde de hadde fått invitasjoner rett fra hjerterøttene mine. Lite visste de at de var forsøkskaniner for den store innflyttingsfesten. De var brikker i et større spill. Her kommer derfor konklusjonene som kan trekkes ut fra prøvefesten: To salonggrupper var en suksess. Dansegulvet i midten ble også brukt. Jenter er en forutsetning for at dansegulvet blir brukt. Jenter og dansegulv fører til en del håpløs musikk. Jenter er uansett bra. Jeg vil ha jenter på fest. Jenter drikker sprit, dette fører til mindre flasker og rot, men også mindre pant. Det første er å foretrekke. Det er lov å si nei til at kamerater tar med seg kompiser, uansett hvor kule de er. Vi kan gå glipp av kule kompiser. Spisebordet ble ikke brukt. Vi trenger flere stoler? Kjøkkenet var veldig populært, til tross for at det er husets minste rom. Filmrommet ble heller ikke brukt. Kine sov der. Mange poser med potetgull ble mye søl dagen derpå. Ingen fest begynner klokken 7, men det er lov å komme klokken 7 uansett. Det er lytt, vi bør sende ut nabovarsel? Observerte du noe annet nyttig? Skriv en kommentar!

Lars' festrapport:
kommer?

Folkeopplysning

Det gule huset i Kjerulfs gate ønsker med dette å fortelle om sine røtter:

Halfdan Kjerulf (født 17. september 1815 i Christiania, død 11. august 1868) var en norsk komponist og kordirigent.

Biografi
Opprinnelig studerte Halfdan Kierulf juridikum for å bli embedsmann som sin far. Kort før han skulle ta eksamen i 1839 ble han alvorlig syk og dro sommeren 1840 til Paris på en rekreasjonsreise. Her kom han i kontakt med et aktivt musikkliv der wienerklassikerne og de tidlige romantikerne sto i fokus. Berlioz, som på den tiden var svært omstridt, fikk han også høre.

Vinteren 1840-41 døde Kierulfs søster, far og bror i løpet av få måneder, og som den eldste av søsknenen måtte han støtte familien økonomisk og ble utenriksredaktør i Den Constitutionelle, en av tidens viktigste aviser. Han ga allikevel ikke opp musikken og ga ut sine første komposisjoner høsten 1841. 1845 sluttet han i avisen for å bli musikklærer. Han ble samme år den første dirigenten i Den norske Studentersangforening der han virket til 1849.
Da Carl Arnold kom til Christiania begynte Kierulf å studere musikkteori hos ham. Arnold hjalp ham også til å få et stipendium for å studere i utlandet, først i København hos Niels W. Gade, senere i Leipzig hvor han med 35 avsluttet sin konservatorieutdannelse.
1851 kom han tilbake til Christiania og begynte som musikklærer igjen. De siste årene var han sterkt plaget av sykdom. Han døde 11. august 1868.

Anerkjennelser
1863 medaljen Litteris et artibus (svensk utmerkelse=1865 medlem av Kungliga Svenska Musikaliska Akademien

Verk
Mens romansene og korsangene mest kjent idag har han også skrevet mye for klaver. Fremfor alt har han tatt innflytelse fra den tyske romantikken, som Schumann og Mendelssohn. Samtidig merker en klart elementer fra norsk folkemusikk i mange av hans komposisjoner.